Vinterland er en drama film som ble regissert av Hisham Zaman i 2005. Filmen er enkelt lagd, men har mange store og klare kvaliteter. Selv om skuespillerne er bare amatører, klarer de å formidle følelser og stemninger slik det skal gjøres.
Filmen handler om en kurder, Renas, som bor i Nord-Norge. Renas er langt fra Kurdistan men er fortsatt så kurder som det går ann å bli. Han er også muslim og følger alle regler og lover som han mener er riktige. Renas holder godt kontakt med familien sin i hjemlandet og har stort sett alt han trenger, bortsett fra en kone. Men moren til Renas har allerede ordnet en kone til han, og hun skal snart komme til Norge. Renas har fått bilder av sin fremtidige kone som ser ut til å være svært vakker, og det tar ikke lang tid før han forelsker seg helt i disse bildene.

Så er tiden kommet da Renas kone, Fermesk, skal komme til Norge. Hun skal komme med fly fra Nord-Iraq og Renas drar til flyplassen med noen venner for å møte henne. Men når Fermesk endelig kommer, ligner hun ikke på kvinnen på fotografiene. Hun er blitt mye tykkere og det er så vidt Renas kjenenr henne igjen. Men Renas er ikke den eneste som blir skuffet. Fermesk er heller ikke glad. Renas lever ikke opp til hennes forestillinger om drømmemannen. Men Fermersk har en annen hemmelighet også, hun er ikke jomfru. Alle muslimske kvinner skal være jomfruer helt til de gifter seg, og da Renas får vite at kona hans ikke er "ren", blir han helt fra seg. Forhold mellom dem, som var elendig fra før av, blir helt ødelagt. Begge to angrer. Men snart inser de at de er helt alene i dette vinterlandet og at de har bare hverandre.

Vinterlandet er en humoristisk film som tar for seg hverdagslige problemer en utledning kan møte i Norge. Man får også se nordmennenes meninger og reaksjoner når det gjelder innvandrere og deres kultur. Filmen er godt egnet både for voksne og barn og er absolutt verdt å se.

«Mitt liv som hund»

«Mitt liv som hund» er en langfilm regissert av Lasse Hallstrøm. Filmen ble spilt inn i 1985 og har fått flere oscar-priser. Lasse Hallstrøm er en av Sveriges største film-regissører og står bak flere av de store filmene i Sverige. Filmen er basert på boken «Mitt liv som hund» skrevet av Reidar Jonsson i 1983. Boken er en slags selvbiografisk fortelling fra forfatterens barndom. Til tross for at filmen ble ble fort kjent og godt mottatt av publikum, er den ukjent for veldig mange. Så da dagen kom var det veldig mange som var spente og gledet seg til filmen.
Det er en interessant og morsom film, som tar for seg mange av daglige problemene som mange ungdommer blir utsatt for. Det er flere ting som kan være temaet her, men hovedtemaet vil jeg tro er det avgjørende skillet mellom barn og voksne mennesker.
Handlingen foregår på et lite sted i Sverige kalt Småland. Hovedpersonen, Ingemar, har nettopp flyttet inn hos onkelen sin og prøver å finne seg til rette på det nye stedet. I løpet av den tiden han tilbringer i Småland opplever han mye rart. Ingemar er en gutt som ofte roter seg opp i et eller annet, og må alene takle de problemene han står ovenfor. Han har sin egen måte å takle disse problemene på, og en av dem er å sammenligne sin egen situasjon med noen som har det verre. Tanken på at ting kunne vært mye verre er en trøst for han. Etterhvert får han seg nye venner, inkludert en jente som er bedre enn han i det meste. Disse to blir gode venner og tilbringer mye tid sammen. De lærer også å stole på hverandre, noe som fører dem enda nærmere hverandre.
Ingemar tenker også mye på moren sin, som er syk og sengeliggende. Han savner henne og ringer så ofte han kan. Et annet viktig tema i filmen er kjærlighet, som blir beskrevet på forskjellige måter mellom de forskjellige menneskene. Filmen hopper litt tilbake i tid og noen ganger får vi se hvordan livet var for Ingemar før moren ble syk. Ingemar er like glad i moren sin når hun er syk som da hun var frisk, men moren klarer ikke å gjengjelde denne kjærligheten lenger. Det vi ser i filmen er egentlig ganske typiske ting i veldig mange folk. En syk alene mor som sender barna sine hjemmefra fordi hun ikke kan passe på dem lenger.
Handlingen foregår i 1959, noe som tydelig påvirker måten filmen er lagd på. Klærne skuespillerne bruker og måten de snakker på er noen av de tingene som tyder på at det er en gammel film. Det er en trist stemning under store deler av filmen og bortsett fra de gangene filmen hopper tilbake i tid, er det bare triste og mørke farger som blir brukt. Men i tillegg til tristhet, tungsinn og tragedie er det en del humor og glede også. Forfatteren/regissøren blander dette sammen på en fin måte og det er en fin flyt under hele filmen. Det er stort sett vanlig bruk av kamera, med en god del bruk av både nærbilder og utklipp fra lang avstand.
Jeg likte filmen veldig godt fordi den tar for seg et aktuelt tema. Det er veldig mange ungdommer i dag som sliter med de samme problemene som Ingemar har. Når man lever et så hardt liv må man lære seg å leve med det, og gjøre det beste ut av situasjonen. For selv om det ser mørkt ut på enkelte steder er det fortsatt mulig å finne gleden i andre ting.

Her er en kort referat av intervjuet med Heidi Linde.

Skolen på lillehammer: den varer i 3 år. det er seks forskjellige linjer, inkludert manusforfatter. Liten skole med bare 36 elever. Det var slitsomt og vanskelig, men er glad for a ha gjort det.
Hva skjer etter skolen: Det er en jobb som kan gjøres hvor som helst, man trenger ikke mye utstyr, det holder med bare pc for eksempel. Men det er en jobb uten fast intekt, og man har heller ikke fast arbeidstid. Men man kan leve av det.
Hvordan bestemmes oppdraget: Noen ganger er det TVen som ringer deg, mens andre ganger må man ringe dit selv og presentere ideen sin. Det er bra at det varierer, at noen ganger for du bestemme selv og skrive det du har lyst til, mens andre ganger, når man ikke sitter med noen spesielt gode ideer, så får man oppgaven av noen andre.
Hvordan skal filmen se ut: Et film manus består av mye mer en bare replikker. Det kan være flere sider uten replikker med bare beskrivelser av andre ting. Da skriver man kort hvordan skuespillerne ser ut, eller hvilke omgivelser handlingen foregår i. Av og til for manusforfatterne si hvilke skuespillere de mener burde få de forskjellige rollene, men det er regissøren som har siste ordet.
Er det en godt betalt jobb: Det er en ganske godt betalt jobb egentlig. Men det er opp til hver enkelt hvor mye en vil tjene. Man kan komme på kontoret hver eneste dag og jobbe hvis man vil. Men det er ingen som sier noe om du ikke er der på tre dager. Det er noe man bestemmer selv.
Å skrive spillefilm: I over ett år nå har jeg jobbet med en spillefilm som skal være ferdig til sommer. Det tar vanligvis veldig lang tid å lage en spillefilm. Det er også en prosess som koster svært mye penger og derfor må alle detaljene være på plass.
Fra manus til film: Det er også noe som kan ta fryktelig lang tid. Selv de beste må skrive manus flere ganger før det er klart. Her gjelder det å være tålmodig og ikke miste motet. Hvis man skal være med i denne bransjen er det viktig å være tålmodig og ikke gi opp.
Om forholdet til karakterene: Selv om det bare er en person på papir før det blir en ordentlig skuespiller så blir man veldig godt kjent med dem gjennom manuset. Man begynner å forsvare dem og kjenner en slags kjærlighet for dem. På en måte finnes de jo på ordentlig, sånn som når man får en brev fra en leser som sier «dette kjente jeg meg igjen i» så de lever jo videre sånn sett.

Ukens blogglekse er å skrive kort om hva reklame er og analysere en valgfri reklame. Dette er i seg selv en enkel lekse, fordi det er snakk om et omfattende tema. I dag er reklame blitt til en stor del av den moderne verden, og også en viktig del av globaliseringen. Veldig mange mener de ikke blir påvirket av reklame, men dette er galt. De aller fleste av oss opplever å se en reklame hver eneste dag, enten det er på tv, radio, utstillingsvinduer, plakater osv. Men hva er reklame egentlig?
Ordet reklame kommer fra det latinske ordet reclamare, som betyr å rope igjen og igjen. Kort sagt er reklame er betalt massekommunikasjon fra en identifiserbar avsender. Hensikten med reklame er å reklamere en produkt eller en tjeneste via massemedier.
Det finnes fire typer reklame:
1: Annonsen
2: Reklamen
3: Lydspotten
4: Filmen
Det finnes tusenvis av reklamer, og tusenvis av måter å lage en reklame på. Hovedmålet er å få denne varen/tjenesten solgt og det blir tatt i bruk alle tenkelige ting. En som lager en reklame er fullt klar over hvem den er for. Dermed er det viktig å vite hva som skal til for at reklamen klarer å fange oppmerksomheten til akkurat denne menneskegruppen.
Jeg har tenkt å analysere en reklame som er perfekt på alle tenkelige måter. Det er snakk om en kjent, norsk reklame, Grandiosa lørdagspizza. Dette er en reklame med de egenskapene en god reklame skal ha. Først og fremst er pizza noe 98% av Norges befolkning elsker. Å selge et såpass kjent og populært produkt er ikke noe problem i seg selv. Det som er utfordringen er å klare å selge denne pizzaen til mest mulig folk. Dette er en reklame som er rettet mot alle i det norske samfunnet. Det er som å tilby et barn godteri, bare at voksne får også lyst på det. Det som gjorde denne reklamen ekstra populær, var sangen som kom ut med reklamen i 2006. Det er en munter sang som handler om den fantastiske smaken av grandiosa. Det er en sang som setter seg fort på hjernen, så folk kan gå rundt i flere timer og tenke på grandiosa uten å være klar over det selv. Etter hvert ble det til og med gratis å laste ned denne sangen på mobilen! I videoen er det mange folk, unge, voksne, gamle, folk med forskjellige yrker osv. Det er for å fortelle at grandiosa er en pizza som passer alle og som alle bør spise.
Det blir også brukt en del slang i reklamen. Grunnen til dette er å fange de unges oppmerksomhet. Ting som «digg, kjeft, kids, respekt for grandiosa» blir brukt for å lettere nå fram til ungdommen. Det er brukt flere andre ting som egentlig ikke har noe med grandiosa å gjøre, men ting som er nødvendige for at produktet skal selges til flest mulig. Blant annet er rømmedressingen som vi blir introdusert for midt i reklamen. Det er åpenbart at veldig mange foretrekker å spise pizza med rømmedressing på. Så når man ser en deilig gjennomstekt pizza, som det damper av så du nesten kjenner lukten av den, med en rømmedressing ved siden av, er det lett å bli «lurt».
Reklamen sørger for at budskapet kommer klart fram: Kjøp grandiosa lørdagspizza. Den er god, den er lett å lage, den har ekte biff, den har rømmedressing med inkludert.
Alt dette satt sammen til en video på ett og halvt minutt er nok til å få halve Norge til å ta seg en tur til butikken og handle noe godt for lørdagen.

Jungelboka

Med klassen 1STA, 1STB og 1STC dro vi til ”Det Norske Teater” i Oslo sentrum, onsdag 4. desember for å se på ”Jungelboka”. Forventningene mine for denne forestillingen var veldig lave selv om Adil fra dansefeber var spilte hovedpersonen i stykket, men etter at jeg så showet fant jeg ut at dette var veldig feil av meg fra min side. Forestillingen var helt fantastisk med flinke skuespiller
og flott koreografi. Jeg er blitt oppvokst med ”Jungelboken Mowgli” fra Walt Disney, og syns det var ganske artig å se stykket modernisert som gjorde det lettere for oss å gjenkjenne oss fra dagliglivet vårt. Handlingen og moralen var det samme men med et helt annet miljø, Baloo med boksehansker og aper som var sosser er et par eksempler. Kostymer som var både kreative samt festlige som gjorde det
blant annet til at det ble en døds bra forestilling. Stykket var med masse action med utrolige effekter som vind, ekte flammer, blod, røyk, ninja fight og egen DJ/ musikk. Både Hip Hop og Breakdance var i hovedsakelig det temaet de forholdte seg til, men med selvfølgelig apene som danset disko /hip hop. Jeg syns ikke forestillingen var kjedelig i det hele tatt, tvert imot syns jeg det var så bra med så mye som skjedde hele tiden som gjorde det enda mer spennende. Det ble ganske trist når forestillingen tok slutt etter som man så fram til å se mer av historien.

Bildet er hentet fra: http://www.detnorsketeatret.no/admin1/imagebank/images/Jungelboka-repbilde5.jpg

Norskfaget og blogging

Forholdet mitt til det norske språket går ikke så langt tilbake. Jeg har bare snakket norsk siden jeg flyttet hit som gjør det at norsk faget er ikke det faget jeg mestrer best. Siden jeg er Tsjetsjener og snakker et helt annet språk hjemme enn norsk, vil jeg si at jeg klarer meg bra!
Bloggingen i norsk faget er veldig nytt for meg. Her må man være mer forsiktig med hva man skriver og hvordan man uttrykker seg på, siden andre mennesker har tilgang og mulighet til å se alt det jeg skriver ned. Det kommer til å være utfordrende ettersom her er det også mulighet for andre å kritisere på hva jeg mener og syns, men det er noe jeg må lære meg å venne til, for alle har jo forskjellige meninger og synsvinkler. Jeg syns det å kombinere IT med norsk faget på denne måten er en strålende ide.

Bildet er hentet fra: http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/5/50/506/506544/eleSAKv2_1184754206.jpg