søndag 29. august 2010

Novellen Matt 18.20 er et utdrag fra novellesamlingen ”Rundt solen i Ring” og handler om hvordan en forsamling kristne behandler Jesus når han dukker opp i kirken som en neger. Det er flere temaer i novellen og noen av de viktigste er rasisme og fremmedfrykt. Det er en viss ironi i teksten, der Jesus som skal være grunnlaget for kristendommen, blir behandlet på en forferdelig måte av kristne folk.

For å kort si noe om handlingen i novellen så finner dette sted under en preken i en kirke i ca 1950 årene. En forsamling sitter og hører en prest preke da en høy og radmager neger kommer inn i kirken. Kirketjeneren er den første til å reagere og hvisker til negeren at han skal ”pelle” seg ut. Mannen i døra, som verken sier noe eller rører på seg, fortsetter å stirre framfor uten noen reaksjon. Etter hvert er det flere av de som er tilstedet i kirken som reiser seg og er med på å dytte negeren brutalt ut av kirken. Forbipasserende vitner kommer med sinte utbrydd og krever at negeren skal henges. Snart dukker det opp to politimenn og tar med seg den tause mannen. Samme kveld blir han dømt til døden for gudsbespottelse. På slutten, da bøddelen forteller kona si om sår negeren hadde i hendene, blir det klart at mannen disse kristne krenket, spottet og drepte, var Jesus.

Det er flere grunner til å tro at den magre mannen var Jesus. Matt 18.20 ” For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem” er valgt i novellen av en grunn. En direkte tolkning av dette vil bety at det var Jesus som var blant dem. Rasisme er midtpunktet i teksten. Troende kristne som er samlet i denne kirken ser ut til å fokusere på gruppens behov og verdier fremfor å følge Guds ord og bud. Forfatteren har brukt mange virkemidler, selv om noen av dem er vanskelige å legge merke til ved første blikk. Likheter og motsetninger blir brukt flittig av forfatteren. Leser man novellen flere ganger blir det enklere å se at alt ved hovedpersonen tyder på at han er Guds sønn, der blant annet begge blir uskyldig dømt.
Den direkte talen beskriver stemningen og miljøet i novellen godt. Vi får et innblikk i hatet som menneskene følte for fargede. Teksten er enkelt skrevet og er veldig lettleselig samtidig som den holder stemningen hele veien.