"Lushons Plater", "Anubis", "Evercity"!

"Du og Gråham," sa Olda lavt. "Alle dere nattjegere, dere som er født med pels og nattsyn, dere stammer fra de genmodifiserte soldatene som overlevde krigen. Nattjegernes blod, Evv, ble spredt blant stammene i tiden etter krigen, for den gangen fantes soldater som ennå hadde et menneskes kropp, men nattjegerblod i årene. Og det fantes kvinner som lå med nattjegere bare for et stykke kjøtt. For dere var alltid de beste jegerne, Evv."

I år 2053 bryter tredje verdenskrig ut. Sivilisasjonen går under i et inferno av rasekriger og epidemier. De overlevende samler seg i primitive stammesamfunn og søker ly i undergrunnen. Støvstormer herjer, og Europa er forvandlet til en ødemark kalt Daulandet. Matmangelen er stor, og stammene må ty til kannibalisme.

I ruinbyen Osh Lo møter vi nattjegeren Evv, den siste av klanens menneskejegere.

Bjørn Andreas Bull-Hansen er en norsk forfatter mest kjent for en fremtids-trilogi som ofte kalles Lushon-trilogien, bestående av Lushons plater, Anubis og Evercity, samt seksbindsverket Horngudens tale. Han er også utdannet hypnoterapeut og driver privatpraksisen Mindcoaching hypnoterapi.

En enestående bok, anbefales til alle! Tar for seg mange av dagens sentrale temaer og stiller kritiske spørsmål. Anbefales på det sterkeste!

SVÆRMERE

1. Handlingsreferat.
Bygdas store mann og velgjører er Mack som bor med sin sønn Fredrik og sin vakre datter Elise. Han er eieren av den kjente fiskelimsfabrikken på stedet. Rolandsen, som er en opfinner og et geni, har i skjul oppfunnet et fiskelim som er bedre og billigere å produsere enn Macks. Nå ønsker han å selge sin oppfinnelse for selv å starte fabrikk, men mangler startkapital. Han vil be presten om et beskjedent lån. Prestens rikdom er imidlertid bare et rykte som har oppstått fordi prestefruen er vant til rikdom og gir inntrykk av at de er velbeslåtte.

Et innbrudd hos Mack skaker opp den vesle bygda. for å vise sin rikdom og generøsitet utlover Mack en belønning på det dobbelte av tapet; belønningen skal også tilfalle tyven hvis han melder seg. Ingen melder seg, og sladderen går om at det er Mack som selv har begått innbruddet.

Når ronaldsen finner ut at presten slett ikke er rik, ser han en annen mulighet og går til Mack for å tilstå tyveriet. Han mister sin stilling og anseelse i bygda, men har nå penger til å søke patent på fiskelimet sitt. Jomfru van Loos reiser fra stedet. Kort tid etter blir det avslørt at Enok er den riktige tyven. Avsløringen kommer svært upassende på Rolandsen som gjemmer seg bort i et fiskevær. Etter en tid blir han funnet og bragt i land. Samtidig er det kommet et telegram som forteller at Rolandsen er blitt rik på sitt fiskelimpatent. Mack ønsker at Rolandsen skal arresteres, men Elise setter seg i mot. Rolandsen tilbyr Mack partnerskap, noe Mack går med på. I et stort selskap på Rosengård bryter Elise forlovelsen med kaptein Henriksen. Hun forlater selskapet sammen med Rolandsen.

2. Presenter hovudpersonane i Sværmere:
Rolandsen er bygdas bråkmaker. Han drikker, sloss, og har et forhold til mange av bygdas kvinner, men han er også en ambisiøs oppfinner.

Handelsmannen Mack er stedets største og mektigste mann. Han eier fiskelimfabrikken som Rolandsen ønsker å forbedre eller utkonkurrere.

Elise Mack er Macks datter og er kvinnen Rolandsen egentlig er interessert i.

Presten er en streng og fast mann, som forgjeves prøver å gjøre bygdas innbyggere moralske og dydige.

Prestefrua er en barnslig dame med rikmannsvaner på tross av fattigdommen deres.

Enok er en person man i starten har litt sympati for, men så viser det seg at det er han som er tyven, og han er i det hele tatt en dårlig person.

Marie van Loos er Rolandsens forlovede. Hun prøver forgjeves å holde styr på Rolandsen.

Klokkedatteren Olga er Frederik Mack sin store kjærlighet, Rolandsen er også interessert i Olga i løpet av romanen.

3. Kva er det mest sentrale i romanen?
Det mest sentrale i romanen er skildringen av bygdelivet, og hvordan bygdas innbygger jager etter kjærlighet og penger.

MODERNISME OG NYROMANTIKK

- Gjør kort greie for særtrekk ved modernismen som litterær retning:

Norge var nettopp blitt fritt og selvstendig, og man var på jakt etter en egen identitet. Denne identiteten fant man i den realistiske tradisjonen man hadde. Dessuten hadde ikke Norge vært like preget av første verdenskrig som mange andre land.
Den norske kunsttradisjonen er altså tradisjonell, realistisk, men det er ikke dermed sagt at Norge ikke har hatt tilløp til modernistiske tendenser opp igjennom historien. Henrik Wergeland brøt med mange klassiske regler for (tradisjonell) diktekunst i mange av sine dikt. Nyromantikerne på 1890-tallet viser tendenser til modernistiske forsøk: Knut Hamsun i romanen og Sigbjørn Obstfelder i lyrikken.

- KNUT HAMSUN

1. Kva er bakgrunnen for at forfattarar og kunstnarar bryt med tradisjonell form rundt 1890?
Bakgrunnen for dette er at enkelte kunstnere og forfattere begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme ovenfor samfunnsutviklingen.de følte seg fremmedgjort i verden som de opplevde som kald og kaotisk.

2. Gi ein kort presentasjon av Knut Hamsun.
Han var en av 1900 tallets mest innflytelses rike forfattere, og noen av hans mest kjente verk er Pan, Sult, og Victoria. Han fikk tildelt nobels litteratur pris i 1920. Hans tidlige verk regnes som nyromantiske, men etter hvert utviklet skrivestilen hans seg til å bli mer innenfor nyrealismen.

3. Kva er bakgrunnen for at vi kan kalle Knut Hamsun nyromantikar?
Fordi i hans bøker skrev han mye om sine følelser, og hvordan mennesket er fanget i samfunnet. Han skildrer også mange vakre landskaper, med detaljerte miljø beskrivelser. I bøkene hans er også kjærlighet et sentralt tema.

4. Presenter romanen Sult.
Det er Knut Hamsuns gjennombruddsverk. Den oppfattes som delvis selvbiografisk, og handler om en mann som lever på sult grensen i Kristiania, og prøver å livnære seg som forfatter. Boken er skrevet fra et jeg perspektiv. Boken handler ikke bare om sult, men også om forelskelse, og om hvordan hovedpersonen lager fantasier om tilfeldige forbipasserende på gaten.

5. Peik på modernistiske trekk i romanen sult.
I romanen Sult uttrykker hovedpersonen skepsis og angst. Romanen virker kald og dyster. Modernisme legger vekt på menneskenes evne til å forandre eller forbedre sine omgivelser. Hovedpersonen i romanen sulter konstant, noe som gjør at han innbiller seg hendelser som ikke har skjedd. Et eksempel på dette er episoden hvor han møter en dame på gaten, som han sier har mistet en bok, når dette ikke er tilfellet.

SPRÅKDEBATTEN PÅ 1800-TALLET!

1.Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging. Da Norge ble et selvstendig land, var det viktig å få et eget språk eller et annet språk enn det fra unionen. Et eget språk er viktig for nasjonsfølelsen som igjen er viktig under nasjonsbyggingen.

2.Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet. Språkstriden dreide seg om hvorvidt et språk skulle tilpasses overklassen og borgerskapet, eller generelt det norske folk, inkludert arbeiderklassen og liknende. Nasjonalromantikken og romantikken førte med seg en trend som tidligere hadde regjert i Europa, som mente at det norske folket måtte samles, under en kultur, et språk, en historie og samme tradisjoner.

3.Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet. Når Asbjørnsen og Moe skrev ned heftet "Norske folkeeventyr", benyttet de seg i hovedsak av det vanlige danske skriftspråket. Disse to herrene, satte igang Wergelands tankesett ut i praksis, og la frem et program for fornorking av det danske skriftspråket. Mange mener at dette hadde mye å si for utviklingen av det norske bokmålet.

4.Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel. Knud Knudsen var en husmannsson fra Agder, som var den som kom til å kjempe mest for fornorskingen av det danske skriftspråket. Han bodde for det meste i Kristiania, og var lenge ungkar. Han ønsket å reformere dansken, slik som Wergeland ønsket på 1830-tallet.

5.Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel. Ivar Aasen var en bondesønn fra Sundmøre, og viet hele sitt liv til arbeidet om å endre det norske språket til noe som ble landt landsmålet. Det var en blanding av flere dialekter i hovedsak fra nord- og vestlandet. Han, som Knudsen, var ungkar store deler av livet og bodde i Kristiania. Diktere som Aasmund Olvasson Vinje og Arbe Garborg er kjente diktere og forfattere som støttet Aasens arbeid.

6.Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet? Svensk og dansk mistet fotfestet og samarbeidet mellom de to språkene misket, dette var noe man ikke ønsket skulle skje, og det resulterte i et rettskrivingsmøte i Stockholm i 1969, hvor Knudsen og Aasen var representanter. De var begge ivrige skandivanister.

7.Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på? Jamnstillingsvedtaket, eller likestillingsvedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle bli sidestilt, og dette hadde blant annet stor begydning for elevene som gikk på skolen, fordi dette innebarte at elevene både måtte lære se gå skrive / delvis uttale både riksmål og landsmål.

8.I 1878 blei det vedtatt at ?Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog?. Kva var grunnane til det? Dette innebar at lærern ikke skulle lære elevene riksmålet / bokmålet, men elevenes egen dialekt og språk. Grunnene for vedtaket var at det var pedagogisk riktig, avstanden mellom de ulike dialektene var stor, og man ønsket at elevene fikk smake på det lokale språket.

9. Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle likestilles, i samfunn og skole. Dette ga alvorlige konsekvenser for norsk skole, og vi sliter med ettervirkningene den dag i dag.

10.I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
Grunnen til det var at det virket mer pedagogisk at barna skulle undervises med sin egen dialekt.

Lekse til uke mandag 27: Trainspotting

Trainspotting er en film som handler om en gutt som er avhengig av heroin.
Filmen får godt fram farene heroin-brukere kan bli utsatt får.
Følelser og omgivelsene til denne gutten er også framhevet i filmen.

Oppgaven er å fortelle hvordan en film kan fortelle en historie, og hva slags virkemidler som er brukt.
En film bør først og fremst gå ut fra en handling. Historien i filmen kan som oftest sammenlignes med en bok. Mange bøker er blitt filmatisert, der filmen forteller historien akkurat som den er i boken. Dramaturgi er også en måte å fortelle en historie på i en film. Her er skuespillets oppbygning sentralt. Litterær dramaturgi er for eksempel ofte brukt i filmer.

Det er mye bruk av virkemidler i filmen. Kamerabruk er sentralt ved beskrivelsen av situasjonen, og vi ser alle mulige bruk av kameravinkler i filmen. Bruken av lys, i likhet med lyd, skaper stemningen i filmen. Mørke sener og lyse sener kan være veldig avgjørende for hvordan en seer oppfatter situasjonen, selv om man ikke helt merker det når man ser på filmen. Rolig musikk der Gutten tar heroin sier noe om tilstanden og følelsene gutten har der og da.

Forfatter: Mago
Oversatt av: Mago
redaktør, grafisk design, layout og omslag, repro og trykk: Mago

”Tilbake til naturen” er sitatet som den franske Jean-Jeaques Rousseau er mest kjent for. Før jeg begynner med å fortelle hvor viktig dette utsagnet var for det franske folket, kan jeg heller si litt om hvor viktig mannen som kom med det var for dem.
Jean-Jeaques var forfatter, filosof og sammfunnskritiker. Han var også en av de store tenkerne bak den franske revolusjonen. Han ble, sammen med Voltaire, ble vist stor ære av folket for å ha gitt ideer og inspirasjon til revolusjonen som skulle påvirke og forandre, ikke bare Frankrike, men hele Europa. De er begge begravd på en æresplass i Paris.

Rousseau mente at den beste tilværelsen var en naturtilstand som menneskene hadde forlatt. Han påstod at kulturen og vitenskapen hadde ført til at mennesket levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. ”Tilbake til naturen” er et slagord for dette, selv om det negative synet på framgangen og vitenskapen som mennesket stod for, førte til at han ble sett på som svært antimoderne.


Romantikken er en av de tidsepokene i Europa der mennesket begynte å se seg rundt og oppdage nye ting med den virkeligheten det levde i. Som oftest var det et nytt steg innen vitenskapen, der man motbeviste et utsagn fra Bibelen, eller et nytt, moderne syn på levemåten til datidens mennesker. Men noen ganger så hendte det at man heller så en annen retning en det vanlige, og oppdaget at menneskeheten, til tross for dets kunnskap og viten, har kanskje gått en helt feil vei. At man innser hvordan moderniseringen fører mennesker sammen, gir dem en rolle i hverdagen og den egentlige friheten erstattes med en kunstig frihet.
Jean-Jeaques Rousseau var et slikt menneske, og antimodernismen var en like viktig del av framgangen i romantikkens tid, som modernismen var.



Dovenskap i Regnvær er en tekst skrevet av Henrik Wergeland. Teksten handler om blant annet møte med andre mennesker. I handlingen følger vi stort sett praten mellom Henrik og en steinbryter han møter. Wergeland blir overrasket over hvor hardt og trutt de jobber, uten noen intensjon til å vaske seg eller fikse de fillete klærne. Temaet i teksten er nok forholdene de fattige lever under, og det er dette Henrik kritiserer samfunnet med.

Meg selv av Henrik Wergeland

Meg selv er et dikt som ble skrevet i 1841. Diktet var svaret på et innlegg en anonym person hadde skrevet i morgenbladet. Denne personen beskyldte Wergeland for å være ”oppirret og i slett lune”.

Diktet er en selvportrett av Henrik Wergeland. Det handler stort sett om hvordan han ser på seg selv, og man må lese en del mellom linjene for å få med seg hele innholdet. Han sier blant annet at han ikke er tungsinnet og ikke bryr seg om en artikkel. Han er også en mann som gleder seg over de små tinga i livet. Han får også frem at han ikke er irritabel eller i dårlig humør. Hvilken virkning fornærmelser har på han er også nevnt: ”Som Insektets Stik i Muslingen avler Fornærmelser kun Perler i mit Hjerte. De skulle engang pryde min Aands Diadem”. Ved dette diktet fikk han sannsynligvis overbevist folk om at han gledet seg over små ting i livet, selv en fornærmelse.

”Meg selv” består av 21 strofer, de fleste med to linjer. Det er skrevet i en fri form uten enderim. Ved hjelp av denne frie formen og sin bruk av assosiasjonsrike ord understreker han poenget sitt. Diktet begynner med en selvbeskrivelse av jeg-personen, men går etter hvert vekk fra dette og tar for seg alt mulig annet enn ”jeg”. Diktet inneholder mange virkemidler og trekk som var typiske for romantikken. Fint dikt men vanskelig å forstå om man bare har lest den 1 gang.