Meg selv av Henrik Wergeland

Meg selv er et dikt som ble skrevet i 1841. Diktet var svaret på et innlegg en anonym person hadde skrevet i morgenbladet. Denne personen beskyldte Wergeland for å være ”oppirret og i slett lune”.

Diktet er en selvportrett av Henrik Wergeland. Det handler stort sett om hvordan han ser på seg selv, og man må lese en del mellom linjene for å få med seg hele innholdet. Han sier blant annet at han ikke er tungsinnet og ikke bryr seg om en artikkel. Han er også en mann som gleder seg over de små tinga i livet. Han får også frem at han ikke er irritabel eller i dårlig humør. Hvilken virkning fornærmelser har på han er også nevnt: ”Som Insektets Stik i Muslingen avler Fornærmelser kun Perler i mit Hjerte. De skulle engang pryde min Aands Diadem”. Ved dette diktet fikk han sannsynligvis overbevist folk om at han gledet seg over små ting i livet, selv en fornærmelse.

”Meg selv” består av 21 strofer, de fleste med to linjer. Det er skrevet i en fri form uten enderim. Ved hjelp av denne frie formen og sin bruk av assosiasjonsrike ord understreker han poenget sitt. Diktet begynner med en selvbeskrivelse av jeg-personen, men går etter hvert vekk fra dette og tar for seg alt mulig annet enn ”jeg”. Diktet inneholder mange virkemidler og trekk som var typiske for romantikken. Fint dikt men vanskelig å forstå om man bare har lest den 1 gang.