SPRÅKDEBATTEN PÅ 1800-TALLET!

1.Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging. Da Norge ble et selvstendig land, var det viktig å få et eget språk eller et annet språk enn det fra unionen. Et eget språk er viktig for nasjonsfølelsen som igjen er viktig under nasjonsbyggingen.

2.Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet. Språkstriden dreide seg om hvorvidt et språk skulle tilpasses overklassen og borgerskapet, eller generelt det norske folk, inkludert arbeiderklassen og liknende. Nasjonalromantikken og romantikken førte med seg en trend som tidligere hadde regjert i Europa, som mente at det norske folket måtte samles, under en kultur, et språk, en historie og samme tradisjoner.

3.Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet. Når Asbjørnsen og Moe skrev ned heftet "Norske folkeeventyr", benyttet de seg i hovedsak av det vanlige danske skriftspråket. Disse to herrene, satte igang Wergelands tankesett ut i praksis, og la frem et program for fornorking av det danske skriftspråket. Mange mener at dette hadde mye å si for utviklingen av det norske bokmålet.

4.Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel. Knud Knudsen var en husmannsson fra Agder, som var den som kom til å kjempe mest for fornorskingen av det danske skriftspråket. Han bodde for det meste i Kristiania, og var lenge ungkar. Han ønsket å reformere dansken, slik som Wergeland ønsket på 1830-tallet.

5.Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel. Ivar Aasen var en bondesønn fra Sundmøre, og viet hele sitt liv til arbeidet om å endre det norske språket til noe som ble landt landsmålet. Det var en blanding av flere dialekter i hovedsak fra nord- og vestlandet. Han, som Knudsen, var ungkar store deler av livet og bodde i Kristiania. Diktere som Aasmund Olvasson Vinje og Arbe Garborg er kjente diktere og forfattere som støttet Aasens arbeid.

6.Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet? Svensk og dansk mistet fotfestet og samarbeidet mellom de to språkene misket, dette var noe man ikke ønsket skulle skje, og det resulterte i et rettskrivingsmøte i Stockholm i 1969, hvor Knudsen og Aasen var representanter. De var begge ivrige skandivanister.

7.Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på? Jamnstillingsvedtaket, eller likestillingsvedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle bli sidestilt, og dette hadde blant annet stor begydning for elevene som gikk på skolen, fordi dette innebarte at elevene både måtte lære se gå skrive / delvis uttale både riksmål og landsmål.

8.I 1878 blei det vedtatt at ?Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog?. Kva var grunnane til det? Dette innebar at lærern ikke skulle lære elevene riksmålet / bokmålet, men elevenes egen dialekt og språk. Grunnene for vedtaket var at det var pedagogisk riktig, avstanden mellom de ulike dialektene var stor, og man ønsket at elevene fikk smake på det lokale språket.

9. Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle likestilles, i samfunn og skole. Dette ga alvorlige konsekvenser for norsk skole, og vi sliter med ettervirkningene den dag i dag.

10.I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
Grunnen til det var at det virket mer pedagogisk at barna skulle undervises med sin egen dialekt.