SVÆRMERE

1. Handlingsreferat.
Bygdas store mann og velgjører er Mack som bor med sin sønn Fredrik og sin vakre datter Elise. Han er eieren av den kjente fiskelimsfabrikken på stedet. Rolandsen, som er en opfinner og et geni, har i skjul oppfunnet et fiskelim som er bedre og billigere å produsere enn Macks. Nå ønsker han å selge sin oppfinnelse for selv å starte fabrikk, men mangler startkapital. Han vil be presten om et beskjedent lån. Prestens rikdom er imidlertid bare et rykte som har oppstått fordi prestefruen er vant til rikdom og gir inntrykk av at de er velbeslåtte.

Et innbrudd hos Mack skaker opp den vesle bygda. for å vise sin rikdom og generøsitet utlover Mack en belønning på det dobbelte av tapet; belønningen skal også tilfalle tyven hvis han melder seg. Ingen melder seg, og sladderen går om at det er Mack som selv har begått innbruddet.

Når ronaldsen finner ut at presten slett ikke er rik, ser han en annen mulighet og går til Mack for å tilstå tyveriet. Han mister sin stilling og anseelse i bygda, men har nå penger til å søke patent på fiskelimet sitt. Jomfru van Loos reiser fra stedet. Kort tid etter blir det avslørt at Enok er den riktige tyven. Avsløringen kommer svært upassende på Rolandsen som gjemmer seg bort i et fiskevær. Etter en tid blir han funnet og bragt i land. Samtidig er det kommet et telegram som forteller at Rolandsen er blitt rik på sitt fiskelimpatent. Mack ønsker at Rolandsen skal arresteres, men Elise setter seg i mot. Rolandsen tilbyr Mack partnerskap, noe Mack går med på. I et stort selskap på Rosengård bryter Elise forlovelsen med kaptein Henriksen. Hun forlater selskapet sammen med Rolandsen.

2. Presenter hovudpersonane i Sværmere:
Rolandsen er bygdas bråkmaker. Han drikker, sloss, og har et forhold til mange av bygdas kvinner, men han er også en ambisiøs oppfinner.

Handelsmannen Mack er stedets største og mektigste mann. Han eier fiskelimfabrikken som Rolandsen ønsker å forbedre eller utkonkurrere.

Elise Mack er Macks datter og er kvinnen Rolandsen egentlig er interessert i.

Presten er en streng og fast mann, som forgjeves prøver å gjøre bygdas innbyggere moralske og dydige.

Prestefrua er en barnslig dame med rikmannsvaner på tross av fattigdommen deres.

Enok er en person man i starten har litt sympati for, men så viser det seg at det er han som er tyven, og han er i det hele tatt en dårlig person.

Marie van Loos er Rolandsens forlovede. Hun prøver forgjeves å holde styr på Rolandsen.

Klokkedatteren Olga er Frederik Mack sin store kjærlighet, Rolandsen er også interessert i Olga i løpet av romanen.

3. Kva er det mest sentrale i romanen?
Det mest sentrale i romanen er skildringen av bygdelivet, og hvordan bygdas innbygger jager etter kjærlighet og penger.

MODERNISME OG NYROMANTIKK

- Gjør kort greie for særtrekk ved modernismen som litterær retning:

Norge var nettopp blitt fritt og selvstendig, og man var på jakt etter en egen identitet. Denne identiteten fant man i den realistiske tradisjonen man hadde. Dessuten hadde ikke Norge vært like preget av første verdenskrig som mange andre land.
Den norske kunsttradisjonen er altså tradisjonell, realistisk, men det er ikke dermed sagt at Norge ikke har hatt tilløp til modernistiske tendenser opp igjennom historien. Henrik Wergeland brøt med mange klassiske regler for (tradisjonell) diktekunst i mange av sine dikt. Nyromantikerne på 1890-tallet viser tendenser til modernistiske forsøk: Knut Hamsun i romanen og Sigbjørn Obstfelder i lyrikken.

- KNUT HAMSUN

1. Kva er bakgrunnen for at forfattarar og kunstnarar bryt med tradisjonell form rundt 1890?
Bakgrunnen for dette er at enkelte kunstnere og forfattere begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme ovenfor samfunnsutviklingen.de følte seg fremmedgjort i verden som de opplevde som kald og kaotisk.

2. Gi ein kort presentasjon av Knut Hamsun.
Han var en av 1900 tallets mest innflytelses rike forfattere, og noen av hans mest kjente verk er Pan, Sult, og Victoria. Han fikk tildelt nobels litteratur pris i 1920. Hans tidlige verk regnes som nyromantiske, men etter hvert utviklet skrivestilen hans seg til å bli mer innenfor nyrealismen.

3. Kva er bakgrunnen for at vi kan kalle Knut Hamsun nyromantikar?
Fordi i hans bøker skrev han mye om sine følelser, og hvordan mennesket er fanget i samfunnet. Han skildrer også mange vakre landskaper, med detaljerte miljø beskrivelser. I bøkene hans er også kjærlighet et sentralt tema.

4. Presenter romanen Sult.
Det er Knut Hamsuns gjennombruddsverk. Den oppfattes som delvis selvbiografisk, og handler om en mann som lever på sult grensen i Kristiania, og prøver å livnære seg som forfatter. Boken er skrevet fra et jeg perspektiv. Boken handler ikke bare om sult, men også om forelskelse, og om hvordan hovedpersonen lager fantasier om tilfeldige forbipasserende på gaten.

5. Peik på modernistiske trekk i romanen sult.
I romanen Sult uttrykker hovedpersonen skepsis og angst. Romanen virker kald og dyster. Modernisme legger vekt på menneskenes evne til å forandre eller forbedre sine omgivelser. Hovedpersonen i romanen sulter konstant, noe som gjør at han innbiller seg hendelser som ikke har skjedd. Et eksempel på dette er episoden hvor han møter en dame på gaten, som han sier har mistet en bok, når dette ikke er tilfellet.

SPRÅKDEBATTEN PÅ 1800-TALLET!

1.Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging. Da Norge ble et selvstendig land, var det viktig å få et eget språk eller et annet språk enn det fra unionen. Et eget språk er viktig for nasjonsfølelsen som igjen er viktig under nasjonsbyggingen.

2.Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet. Språkstriden dreide seg om hvorvidt et språk skulle tilpasses overklassen og borgerskapet, eller generelt det norske folk, inkludert arbeiderklassen og liknende. Nasjonalromantikken og romantikken førte med seg en trend som tidligere hadde regjert i Europa, som mente at det norske folket måtte samles, under en kultur, et språk, en historie og samme tradisjoner.

3.Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet. Når Asbjørnsen og Moe skrev ned heftet "Norske folkeeventyr", benyttet de seg i hovedsak av det vanlige danske skriftspråket. Disse to herrene, satte igang Wergelands tankesett ut i praksis, og la frem et program for fornorking av det danske skriftspråket. Mange mener at dette hadde mye å si for utviklingen av det norske bokmålet.

4.Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel. Knud Knudsen var en husmannsson fra Agder, som var den som kom til å kjempe mest for fornorskingen av det danske skriftspråket. Han bodde for det meste i Kristiania, og var lenge ungkar. Han ønsket å reformere dansken, slik som Wergeland ønsket på 1830-tallet.

5.Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel. Ivar Aasen var en bondesønn fra Sundmøre, og viet hele sitt liv til arbeidet om å endre det norske språket til noe som ble landt landsmålet. Det var en blanding av flere dialekter i hovedsak fra nord- og vestlandet. Han, som Knudsen, var ungkar store deler av livet og bodde i Kristiania. Diktere som Aasmund Olvasson Vinje og Arbe Garborg er kjente diktere og forfattere som støttet Aasens arbeid.

6.Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet? Svensk og dansk mistet fotfestet og samarbeidet mellom de to språkene misket, dette var noe man ikke ønsket skulle skje, og det resulterte i et rettskrivingsmøte i Stockholm i 1969, hvor Knudsen og Aasen var representanter. De var begge ivrige skandivanister.

7.Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på? Jamnstillingsvedtaket, eller likestillingsvedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle bli sidestilt, og dette hadde blant annet stor begydning for elevene som gikk på skolen, fordi dette innebarte at elevene både måtte lære se gå skrive / delvis uttale både riksmål og landsmål.

8.I 1878 blei det vedtatt at ?Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog?. Kva var grunnane til det? Dette innebar at lærern ikke skulle lære elevene riksmålet / bokmålet, men elevenes egen dialekt og språk. Grunnene for vedtaket var at det var pedagogisk riktig, avstanden mellom de ulike dialektene var stor, og man ønsket at elevene fikk smake på det lokale språket.

9. Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle likestilles, i samfunn og skole. Dette ga alvorlige konsekvenser for norsk skole, og vi sliter med ettervirkningene den dag i dag.

10.I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
Grunnen til det var at det virket mer pedagogisk at barna skulle undervises med sin egen dialekt.

Lekse til uke mandag 27: Trainspotting

Trainspotting er en film som handler om en gutt som er avhengig av heroin.
Filmen får godt fram farene heroin-brukere kan bli utsatt får.
Følelser og omgivelsene til denne gutten er også framhevet i filmen.

Oppgaven er å fortelle hvordan en film kan fortelle en historie, og hva slags virkemidler som er brukt.
En film bør først og fremst gå ut fra en handling. Historien i filmen kan som oftest sammenlignes med en bok. Mange bøker er blitt filmatisert, der filmen forteller historien akkurat som den er i boken. Dramaturgi er også en måte å fortelle en historie på i en film. Her er skuespillets oppbygning sentralt. Litterær dramaturgi er for eksempel ofte brukt i filmer.

Det er mye bruk av virkemidler i filmen. Kamerabruk er sentralt ved beskrivelsen av situasjonen, og vi ser alle mulige bruk av kameravinkler i filmen. Bruken av lys, i likhet med lyd, skaper stemningen i filmen. Mørke sener og lyse sener kan være veldig avgjørende for hvordan en seer oppfatter situasjonen, selv om man ikke helt merker det når man ser på filmen. Rolig musikk der Gutten tar heroin sier noe om tilstanden og følelsene gutten har der og da.

Forfatter: Mago
Oversatt av: Mago
redaktør, grafisk design, layout og omslag, repro og trykk: Mago