”Tilbake til naturen” er sitatet som den franske Jean-Jeaques Rousseau er mest kjent for. Før jeg begynner med å fortelle hvor viktig dette utsagnet var for det franske folket, kan jeg heller si litt om hvor viktig mannen som kom med det var for dem.
Jean-Jeaques var forfatter, filosof og sammfunnskritiker. Han var også en av de store tenkerne bak den franske revolusjonen. Han ble, sammen med Voltaire, ble vist stor ære av folket for å ha gitt ideer og inspirasjon til revolusjonen som skulle påvirke og forandre, ikke bare Frankrike, men hele Europa. De er begge begravd på en æresplass i Paris.

Rousseau mente at den beste tilværelsen var en naturtilstand som menneskene hadde forlatt. Han påstod at kulturen og vitenskapen hadde ført til at mennesket levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. ”Tilbake til naturen” er et slagord for dette, selv om det negative synet på framgangen og vitenskapen som mennesket stod for, førte til at han ble sett på som svært antimoderne.


Romantikken er en av de tidsepokene i Europa der mennesket begynte å se seg rundt og oppdage nye ting med den virkeligheten det levde i. Som oftest var det et nytt steg innen vitenskapen, der man motbeviste et utsagn fra Bibelen, eller et nytt, moderne syn på levemåten til datidens mennesker. Men noen ganger så hendte det at man heller så en annen retning en det vanlige, og oppdaget at menneskeheten, til tross for dets kunnskap og viten, har kanskje gått en helt feil vei. At man innser hvordan moderniseringen fører mennesker sammen, gir dem en rolle i hverdagen og den egentlige friheten erstattes med en kunstig frihet.
Jean-Jeaques Rousseau var et slikt menneske, og antimodernismen var en like viktig del av framgangen i romantikkens tid, som modernismen var.



Dovenskap i Regnvær er en tekst skrevet av Henrik Wergeland. Teksten handler om blant annet møte med andre mennesker. I handlingen følger vi stort sett praten mellom Henrik og en steinbryter han møter. Wergeland blir overrasket over hvor hardt og trutt de jobber, uten noen intensjon til å vaske seg eller fikse de fillete klærne. Temaet i teksten er nok forholdene de fattige lever under, og det er dette Henrik kritiserer samfunnet med.

Meg selv av Henrik Wergeland

Meg selv er et dikt som ble skrevet i 1841. Diktet var svaret på et innlegg en anonym person hadde skrevet i morgenbladet. Denne personen beskyldte Wergeland for å være ”oppirret og i slett lune”.

Diktet er en selvportrett av Henrik Wergeland. Det handler stort sett om hvordan han ser på seg selv, og man må lese en del mellom linjene for å få med seg hele innholdet. Han sier blant annet at han ikke er tungsinnet og ikke bryr seg om en artikkel. Han er også en mann som gleder seg over de små tinga i livet. Han får også frem at han ikke er irritabel eller i dårlig humør. Hvilken virkning fornærmelser har på han er også nevnt: ”Som Insektets Stik i Muslingen avler Fornærmelser kun Perler i mit Hjerte. De skulle engang pryde min Aands Diadem”. Ved dette diktet fikk han sannsynligvis overbevist folk om at han gledet seg over små ting i livet, selv en fornærmelse.

”Meg selv” består av 21 strofer, de fleste med to linjer. Det er skrevet i en fri form uten enderim. Ved hjelp av denne frie formen og sin bruk av assosiasjonsrike ord understreker han poenget sitt. Diktet begynner med en selvbeskrivelse av jeg-personen, men går etter hvert vekk fra dette og tar for seg alt mulig annet enn ”jeg”. Diktet inneholder mange virkemidler og trekk som var typiske for romantikken. Fint dikt men vanskelig å forstå om man bare har lest den 1 gang.