"Lushons Plater", "Anubis", "Evercity"!

"Du og Gråham," sa Olda lavt. "Alle dere nattjegere, dere som er født med pels og nattsyn, dere stammer fra de genmodifiserte soldatene som overlevde krigen. Nattjegernes blod, Evv, ble spredt blant stammene i tiden etter krigen, for den gangen fantes soldater som ennå hadde et menneskes kropp, men nattjegerblod i årene. Og det fantes kvinner som lå med nattjegere bare for et stykke kjøtt. For dere var alltid de beste jegerne, Evv."

I år 2053 bryter tredje verdenskrig ut. Sivilisasjonen går under i et inferno av rasekriger og epidemier. De overlevende samler seg i primitive stammesamfunn og søker ly i undergrunnen. Støvstormer herjer, og Europa er forvandlet til en ødemark kalt Daulandet. Matmangelen er stor, og stammene må ty til kannibalisme.

I ruinbyen Osh Lo møter vi nattjegeren Evv, den siste av klanens menneskejegere.

Bjørn Andreas Bull-Hansen er en norsk forfatter mest kjent for en fremtids-trilogi som ofte kalles Lushon-trilogien, bestående av Lushons plater, Anubis og Evercity, samt seksbindsverket Horngudens tale. Han er også utdannet hypnoterapeut og driver privatpraksisen Mindcoaching hypnoterapi.

En enestående bok, anbefales til alle! Tar for seg mange av dagens sentrale temaer og stiller kritiske spørsmål. Anbefales på det sterkeste!

SVÆRMERE

1. Handlingsreferat.
Bygdas store mann og velgjører er Mack som bor med sin sønn Fredrik og sin vakre datter Elise. Han er eieren av den kjente fiskelimsfabrikken på stedet. Rolandsen, som er en opfinner og et geni, har i skjul oppfunnet et fiskelim som er bedre og billigere å produsere enn Macks. Nå ønsker han å selge sin oppfinnelse for selv å starte fabrikk, men mangler startkapital. Han vil be presten om et beskjedent lån. Prestens rikdom er imidlertid bare et rykte som har oppstått fordi prestefruen er vant til rikdom og gir inntrykk av at de er velbeslåtte.

Et innbrudd hos Mack skaker opp den vesle bygda. for å vise sin rikdom og generøsitet utlover Mack en belønning på det dobbelte av tapet; belønningen skal også tilfalle tyven hvis han melder seg. Ingen melder seg, og sladderen går om at det er Mack som selv har begått innbruddet.

Når ronaldsen finner ut at presten slett ikke er rik, ser han en annen mulighet og går til Mack for å tilstå tyveriet. Han mister sin stilling og anseelse i bygda, men har nå penger til å søke patent på fiskelimet sitt. Jomfru van Loos reiser fra stedet. Kort tid etter blir det avslørt at Enok er den riktige tyven. Avsløringen kommer svært upassende på Rolandsen som gjemmer seg bort i et fiskevær. Etter en tid blir han funnet og bragt i land. Samtidig er det kommet et telegram som forteller at Rolandsen er blitt rik på sitt fiskelimpatent. Mack ønsker at Rolandsen skal arresteres, men Elise setter seg i mot. Rolandsen tilbyr Mack partnerskap, noe Mack går med på. I et stort selskap på Rosengård bryter Elise forlovelsen med kaptein Henriksen. Hun forlater selskapet sammen med Rolandsen.

2. Presenter hovudpersonane i Sværmere:
Rolandsen er bygdas bråkmaker. Han drikker, sloss, og har et forhold til mange av bygdas kvinner, men han er også en ambisiøs oppfinner.

Handelsmannen Mack er stedets største og mektigste mann. Han eier fiskelimfabrikken som Rolandsen ønsker å forbedre eller utkonkurrere.

Elise Mack er Macks datter og er kvinnen Rolandsen egentlig er interessert i.

Presten er en streng og fast mann, som forgjeves prøver å gjøre bygdas innbyggere moralske og dydige.

Prestefrua er en barnslig dame med rikmannsvaner på tross av fattigdommen deres.

Enok er en person man i starten har litt sympati for, men så viser det seg at det er han som er tyven, og han er i det hele tatt en dårlig person.

Marie van Loos er Rolandsens forlovede. Hun prøver forgjeves å holde styr på Rolandsen.

Klokkedatteren Olga er Frederik Mack sin store kjærlighet, Rolandsen er også interessert i Olga i løpet av romanen.

3. Kva er det mest sentrale i romanen?
Det mest sentrale i romanen er skildringen av bygdelivet, og hvordan bygdas innbygger jager etter kjærlighet og penger.

MODERNISME OG NYROMANTIKK

- Gjør kort greie for særtrekk ved modernismen som litterær retning:

Norge var nettopp blitt fritt og selvstendig, og man var på jakt etter en egen identitet. Denne identiteten fant man i den realistiske tradisjonen man hadde. Dessuten hadde ikke Norge vært like preget av første verdenskrig som mange andre land.
Den norske kunsttradisjonen er altså tradisjonell, realistisk, men det er ikke dermed sagt at Norge ikke har hatt tilløp til modernistiske tendenser opp igjennom historien. Henrik Wergeland brøt med mange klassiske regler for (tradisjonell) diktekunst i mange av sine dikt. Nyromantikerne på 1890-tallet viser tendenser til modernistiske forsøk: Knut Hamsun i romanen og Sigbjørn Obstfelder i lyrikken.

- KNUT HAMSUN

1. Kva er bakgrunnen for at forfattarar og kunstnarar bryt med tradisjonell form rundt 1890?
Bakgrunnen for dette er at enkelte kunstnere og forfattere begynte å uttrykke skepsis, angst og pessimisme ovenfor samfunnsutviklingen.de følte seg fremmedgjort i verden som de opplevde som kald og kaotisk.

2. Gi ein kort presentasjon av Knut Hamsun.
Han var en av 1900 tallets mest innflytelses rike forfattere, og noen av hans mest kjente verk er Pan, Sult, og Victoria. Han fikk tildelt nobels litteratur pris i 1920. Hans tidlige verk regnes som nyromantiske, men etter hvert utviklet skrivestilen hans seg til å bli mer innenfor nyrealismen.

3. Kva er bakgrunnen for at vi kan kalle Knut Hamsun nyromantikar?
Fordi i hans bøker skrev han mye om sine følelser, og hvordan mennesket er fanget i samfunnet. Han skildrer også mange vakre landskaper, med detaljerte miljø beskrivelser. I bøkene hans er også kjærlighet et sentralt tema.

4. Presenter romanen Sult.
Det er Knut Hamsuns gjennombruddsverk. Den oppfattes som delvis selvbiografisk, og handler om en mann som lever på sult grensen i Kristiania, og prøver å livnære seg som forfatter. Boken er skrevet fra et jeg perspektiv. Boken handler ikke bare om sult, men også om forelskelse, og om hvordan hovedpersonen lager fantasier om tilfeldige forbipasserende på gaten.

5. Peik på modernistiske trekk i romanen sult.
I romanen Sult uttrykker hovedpersonen skepsis og angst. Romanen virker kald og dyster. Modernisme legger vekt på menneskenes evne til å forandre eller forbedre sine omgivelser. Hovedpersonen i romanen sulter konstant, noe som gjør at han innbiller seg hendelser som ikke har skjedd. Et eksempel på dette er episoden hvor han møter en dame på gaten, som han sier har mistet en bok, når dette ikke er tilfellet.

SPRÅKDEBATTEN PÅ 1800-TALLET!

1.Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging. Da Norge ble et selvstendig land, var det viktig å få et eget språk eller et annet språk enn det fra unionen. Et eget språk er viktig for nasjonsfølelsen som igjen er viktig under nasjonsbyggingen.

2.Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet. Språkstriden dreide seg om hvorvidt et språk skulle tilpasses overklassen og borgerskapet, eller generelt det norske folk, inkludert arbeiderklassen og liknende. Nasjonalromantikken og romantikken førte med seg en trend som tidligere hadde regjert i Europa, som mente at det norske folket måtte samles, under en kultur, et språk, en historie og samme tradisjoner.

3.Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet. Når Asbjørnsen og Moe skrev ned heftet "Norske folkeeventyr", benyttet de seg i hovedsak av det vanlige danske skriftspråket. Disse to herrene, satte igang Wergelands tankesett ut i praksis, og la frem et program for fornorking av det danske skriftspråket. Mange mener at dette hadde mye å si for utviklingen av det norske bokmålet.

4.Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel. Knud Knudsen var en husmannsson fra Agder, som var den som kom til å kjempe mest for fornorskingen av det danske skriftspråket. Han bodde for det meste i Kristiania, og var lenge ungkar. Han ønsket å reformere dansken, slik som Wergeland ønsket på 1830-tallet.

5.Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel. Ivar Aasen var en bondesønn fra Sundmøre, og viet hele sitt liv til arbeidet om å endre det norske språket til noe som ble landt landsmålet. Det var en blanding av flere dialekter i hovedsak fra nord- og vestlandet. Han, som Knudsen, var ungkar store deler av livet og bodde i Kristiania. Diktere som Aasmund Olvasson Vinje og Arbe Garborg er kjente diktere og forfattere som støttet Aasens arbeid.

6.Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet? Svensk og dansk mistet fotfestet og samarbeidet mellom de to språkene misket, dette var noe man ikke ønsket skulle skje, og det resulterte i et rettskrivingsmøte i Stockholm i 1969, hvor Knudsen og Aasen var representanter. De var begge ivrige skandivanister.

7.Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på? Jamnstillingsvedtaket, eller likestillingsvedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle bli sidestilt, og dette hadde blant annet stor begydning for elevene som gikk på skolen, fordi dette innebarte at elevene både måtte lære se gå skrive / delvis uttale både riksmål og landsmål.

8.I 1878 blei det vedtatt at ?Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog?. Kva var grunnane til det? Dette innebar at lærern ikke skulle lære elevene riksmålet / bokmålet, men elevenes egen dialekt og språk. Grunnene for vedtaket var at det var pedagogisk riktig, avstanden mellom de ulike dialektene var stor, og man ønsket at elevene fikk smake på det lokale språket.

9. Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle likestilles, i samfunn og skole. Dette ga alvorlige konsekvenser for norsk skole, og vi sliter med ettervirkningene den dag i dag.

10.I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
Grunnen til det var at det virket mer pedagogisk at barna skulle undervises med sin egen dialekt.

Lekse til uke mandag 27: Trainspotting

Trainspotting er en film som handler om en gutt som er avhengig av heroin.
Filmen får godt fram farene heroin-brukere kan bli utsatt får.
Følelser og omgivelsene til denne gutten er også framhevet i filmen.

Oppgaven er å fortelle hvordan en film kan fortelle en historie, og hva slags virkemidler som er brukt.
En film bør først og fremst gå ut fra en handling. Historien i filmen kan som oftest sammenlignes med en bok. Mange bøker er blitt filmatisert, der filmen forteller historien akkurat som den er i boken. Dramaturgi er også en måte å fortelle en historie på i en film. Her er skuespillets oppbygning sentralt. Litterær dramaturgi er for eksempel ofte brukt i filmer.

Det er mye bruk av virkemidler i filmen. Kamerabruk er sentralt ved beskrivelsen av situasjonen, og vi ser alle mulige bruk av kameravinkler i filmen. Bruken av lys, i likhet med lyd, skaper stemningen i filmen. Mørke sener og lyse sener kan være veldig avgjørende for hvordan en seer oppfatter situasjonen, selv om man ikke helt merker det når man ser på filmen. Rolig musikk der Gutten tar heroin sier noe om tilstanden og følelsene gutten har der og da.

Forfatter: Mago
Oversatt av: Mago
redaktør, grafisk design, layout og omslag, repro og trykk: Mago

”Tilbake til naturen” er sitatet som den franske Jean-Jeaques Rousseau er mest kjent for. Før jeg begynner med å fortelle hvor viktig dette utsagnet var for det franske folket, kan jeg heller si litt om hvor viktig mannen som kom med det var for dem.
Jean-Jeaques var forfatter, filosof og sammfunnskritiker. Han var også en av de store tenkerne bak den franske revolusjonen. Han ble, sammen med Voltaire, ble vist stor ære av folket for å ha gitt ideer og inspirasjon til revolusjonen som skulle påvirke og forandre, ikke bare Frankrike, men hele Europa. De er begge begravd på en æresplass i Paris.

Rousseau mente at den beste tilværelsen var en naturtilstand som menneskene hadde forlatt. Han påstod at kulturen og vitenskapen hadde ført til at mennesket levde et kunstig liv, preget av materialisme og egoisme. ”Tilbake til naturen” er et slagord for dette, selv om det negative synet på framgangen og vitenskapen som mennesket stod for, førte til at han ble sett på som svært antimoderne.


Romantikken er en av de tidsepokene i Europa der mennesket begynte å se seg rundt og oppdage nye ting med den virkeligheten det levde i. Som oftest var det et nytt steg innen vitenskapen, der man motbeviste et utsagn fra Bibelen, eller et nytt, moderne syn på levemåten til datidens mennesker. Men noen ganger så hendte det at man heller så en annen retning en det vanlige, og oppdaget at menneskeheten, til tross for dets kunnskap og viten, har kanskje gått en helt feil vei. At man innser hvordan moderniseringen fører mennesker sammen, gir dem en rolle i hverdagen og den egentlige friheten erstattes med en kunstig frihet.
Jean-Jeaques Rousseau var et slikt menneske, og antimodernismen var en like viktig del av framgangen i romantikkens tid, som modernismen var.



Dovenskap i Regnvær er en tekst skrevet av Henrik Wergeland. Teksten handler om blant annet møte med andre mennesker. I handlingen følger vi stort sett praten mellom Henrik og en steinbryter han møter. Wergeland blir overrasket over hvor hardt og trutt de jobber, uten noen intensjon til å vaske seg eller fikse de fillete klærne. Temaet i teksten er nok forholdene de fattige lever under, og det er dette Henrik kritiserer samfunnet med.

Meg selv av Henrik Wergeland

Meg selv er et dikt som ble skrevet i 1841. Diktet var svaret på et innlegg en anonym person hadde skrevet i morgenbladet. Denne personen beskyldte Wergeland for å være ”oppirret og i slett lune”.

Diktet er en selvportrett av Henrik Wergeland. Det handler stort sett om hvordan han ser på seg selv, og man må lese en del mellom linjene for å få med seg hele innholdet. Han sier blant annet at han ikke er tungsinnet og ikke bryr seg om en artikkel. Han er også en mann som gleder seg over de små tinga i livet. Han får også frem at han ikke er irritabel eller i dårlig humør. Hvilken virkning fornærmelser har på han er også nevnt: ”Som Insektets Stik i Muslingen avler Fornærmelser kun Perler i mit Hjerte. De skulle engang pryde min Aands Diadem”. Ved dette diktet fikk han sannsynligvis overbevist folk om at han gledet seg over små ting i livet, selv en fornærmelse.

”Meg selv” består av 21 strofer, de fleste med to linjer. Det er skrevet i en fri form uten enderim. Ved hjelp av denne frie formen og sin bruk av assosiasjonsrike ord understreker han poenget sitt. Diktet begynner med en selvbeskrivelse av jeg-personen, men går etter hvert vekk fra dette og tar for seg alt mulig annet enn ”jeg”. Diktet inneholder mange virkemidler og trekk som var typiske for romantikken. Fint dikt men vanskelig å forstå om man bare har lest den 1 gang.

Novellen Matt 18.20 er et utdrag fra novellesamlingen ”Rundt solen i Ring” og handler om hvordan en forsamling kristne behandler Jesus når han dukker opp i kirken som en neger. Det er flere temaer i novellen og noen av de viktigste er rasisme og fremmedfrykt. Det er en viss ironi i teksten, der Jesus som skal være grunnlaget for kristendommen, blir behandlet på en forferdelig måte av kristne folk.

For å kort si noe om handlingen i novellen så finner dette sted under en preken i en kirke i ca 1950 årene. En forsamling sitter og hører en prest preke da en høy og radmager neger kommer inn i kirken. Kirketjeneren er den første til å reagere og hvisker til negeren at han skal ”pelle” seg ut. Mannen i døra, som verken sier noe eller rører på seg, fortsetter å stirre framfor uten noen reaksjon. Etter hvert er det flere av de som er tilstedet i kirken som reiser seg og er med på å dytte negeren brutalt ut av kirken. Forbipasserende vitner kommer med sinte utbrydd og krever at negeren skal henges. Snart dukker det opp to politimenn og tar med seg den tause mannen. Samme kveld blir han dømt til døden for gudsbespottelse. På slutten, da bøddelen forteller kona si om sår negeren hadde i hendene, blir det klart at mannen disse kristne krenket, spottet og drepte, var Jesus.

Det er flere grunner til å tro at den magre mannen var Jesus. Matt 18.20 ” For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem” er valgt i novellen av en grunn. En direkte tolkning av dette vil bety at det var Jesus som var blant dem. Rasisme er midtpunktet i teksten. Troende kristne som er samlet i denne kirken ser ut til å fokusere på gruppens behov og verdier fremfor å følge Guds ord og bud. Forfatteren har brukt mange virkemidler, selv om noen av dem er vanskelige å legge merke til ved første blikk. Likheter og motsetninger blir brukt flittig av forfatteren. Leser man novellen flere ganger blir det enklere å se at alt ved hovedpersonen tyder på at han er Guds sønn, der blant annet begge blir uskyldig dømt.
Den direkte talen beskriver stemningen og miljøet i novellen godt. Vi får et innblikk i hatet som menneskene følte for fargede. Teksten er enkelt skrevet og er veldig lettleselig samtidig som den holder stemningen hele veien.

Vinterland er en drama film som ble regissert av Hisham Zaman i 2005. Filmen er enkelt lagd, men har mange store og klare kvaliteter. Selv om skuespillerne er bare amatører, klarer de å formidle følelser og stemninger slik det skal gjøres.
Filmen handler om en kurder, Renas, som bor i Nord-Norge. Renas er langt fra Kurdistan men er fortsatt så kurder som det går ann å bli. Han er også muslim og følger alle regler og lover som han mener er riktige. Renas holder godt kontakt med familien sin i hjemlandet og har stort sett alt han trenger, bortsett fra en kone. Men moren til Renas har allerede ordnet en kone til han, og hun skal snart komme til Norge. Renas har fått bilder av sin fremtidige kone som ser ut til å være svært vakker, og det tar ikke lang tid før han forelsker seg helt i disse bildene.

Så er tiden kommet da Renas kone, Fermesk, skal komme til Norge. Hun skal komme med fly fra Nord-Iraq og Renas drar til flyplassen med noen venner for å møte henne. Men når Fermesk endelig kommer, ligner hun ikke på kvinnen på fotografiene. Hun er blitt mye tykkere og det er så vidt Renas kjenenr henne igjen. Men Renas er ikke den eneste som blir skuffet. Fermesk er heller ikke glad. Renas lever ikke opp til hennes forestillinger om drømmemannen. Men Fermersk har en annen hemmelighet også, hun er ikke jomfru. Alle muslimske kvinner skal være jomfruer helt til de gifter seg, og da Renas får vite at kona hans ikke er "ren", blir han helt fra seg. Forhold mellom dem, som var elendig fra før av, blir helt ødelagt. Begge to angrer. Men snart inser de at de er helt alene i dette vinterlandet og at de har bare hverandre.

Vinterlandet er en humoristisk film som tar for seg hverdagslige problemer en utledning kan møte i Norge. Man får også se nordmennenes meninger og reaksjoner når det gjelder innvandrere og deres kultur. Filmen er godt egnet både for voksne og barn og er absolutt verdt å se.

«Mitt liv som hund»

«Mitt liv som hund» er en langfilm regissert av Lasse Hallstrøm. Filmen ble spilt inn i 1985 og har fått flere oscar-priser. Lasse Hallstrøm er en av Sveriges største film-regissører og står bak flere av de store filmene i Sverige. Filmen er basert på boken «Mitt liv som hund» skrevet av Reidar Jonsson i 1983. Boken er en slags selvbiografisk fortelling fra forfatterens barndom. Til tross for at filmen ble ble fort kjent og godt mottatt av publikum, er den ukjent for veldig mange. Så da dagen kom var det veldig mange som var spente og gledet seg til filmen.
Det er en interessant og morsom film, som tar for seg mange av daglige problemene som mange ungdommer blir utsatt for. Det er flere ting som kan være temaet her, men hovedtemaet vil jeg tro er det avgjørende skillet mellom barn og voksne mennesker.
Handlingen foregår på et lite sted i Sverige kalt Småland. Hovedpersonen, Ingemar, har nettopp flyttet inn hos onkelen sin og prøver å finne seg til rette på det nye stedet. I løpet av den tiden han tilbringer i Småland opplever han mye rart. Ingemar er en gutt som ofte roter seg opp i et eller annet, og må alene takle de problemene han står ovenfor. Han har sin egen måte å takle disse problemene på, og en av dem er å sammenligne sin egen situasjon med noen som har det verre. Tanken på at ting kunne vært mye verre er en trøst for han. Etterhvert får han seg nye venner, inkludert en jente som er bedre enn han i det meste. Disse to blir gode venner og tilbringer mye tid sammen. De lærer også å stole på hverandre, noe som fører dem enda nærmere hverandre.
Ingemar tenker også mye på moren sin, som er syk og sengeliggende. Han savner henne og ringer så ofte han kan. Et annet viktig tema i filmen er kjærlighet, som blir beskrevet på forskjellige måter mellom de forskjellige menneskene. Filmen hopper litt tilbake i tid og noen ganger får vi se hvordan livet var for Ingemar før moren ble syk. Ingemar er like glad i moren sin når hun er syk som da hun var frisk, men moren klarer ikke å gjengjelde denne kjærligheten lenger. Det vi ser i filmen er egentlig ganske typiske ting i veldig mange folk. En syk alene mor som sender barna sine hjemmefra fordi hun ikke kan passe på dem lenger.
Handlingen foregår i 1959, noe som tydelig påvirker måten filmen er lagd på. Klærne skuespillerne bruker og måten de snakker på er noen av de tingene som tyder på at det er en gammel film. Det er en trist stemning under store deler av filmen og bortsett fra de gangene filmen hopper tilbake i tid, er det bare triste og mørke farger som blir brukt. Men i tillegg til tristhet, tungsinn og tragedie er det en del humor og glede også. Forfatteren/regissøren blander dette sammen på en fin måte og det er en fin flyt under hele filmen. Det er stort sett vanlig bruk av kamera, med en god del bruk av både nærbilder og utklipp fra lang avstand.
Jeg likte filmen veldig godt fordi den tar for seg et aktuelt tema. Det er veldig mange ungdommer i dag som sliter med de samme problemene som Ingemar har. Når man lever et så hardt liv må man lære seg å leve med det, og gjøre det beste ut av situasjonen. For selv om det ser mørkt ut på enkelte steder er det fortsatt mulig å finne gleden i andre ting.

Her er en kort referat av intervjuet med Heidi Linde.

Skolen på lillehammer: den varer i 3 år. det er seks forskjellige linjer, inkludert manusforfatter. Liten skole med bare 36 elever. Det var slitsomt og vanskelig, men er glad for a ha gjort det.
Hva skjer etter skolen: Det er en jobb som kan gjøres hvor som helst, man trenger ikke mye utstyr, det holder med bare pc for eksempel. Men det er en jobb uten fast intekt, og man har heller ikke fast arbeidstid. Men man kan leve av det.
Hvordan bestemmes oppdraget: Noen ganger er det TVen som ringer deg, mens andre ganger må man ringe dit selv og presentere ideen sin. Det er bra at det varierer, at noen ganger for du bestemme selv og skrive det du har lyst til, mens andre ganger, når man ikke sitter med noen spesielt gode ideer, så får man oppgaven av noen andre.
Hvordan skal filmen se ut: Et film manus består av mye mer en bare replikker. Det kan være flere sider uten replikker med bare beskrivelser av andre ting. Da skriver man kort hvordan skuespillerne ser ut, eller hvilke omgivelser handlingen foregår i. Av og til for manusforfatterne si hvilke skuespillere de mener burde få de forskjellige rollene, men det er regissøren som har siste ordet.
Er det en godt betalt jobb: Det er en ganske godt betalt jobb egentlig. Men det er opp til hver enkelt hvor mye en vil tjene. Man kan komme på kontoret hver eneste dag og jobbe hvis man vil. Men det er ingen som sier noe om du ikke er der på tre dager. Det er noe man bestemmer selv.
Å skrive spillefilm: I over ett år nå har jeg jobbet med en spillefilm som skal være ferdig til sommer. Det tar vanligvis veldig lang tid å lage en spillefilm. Det er også en prosess som koster svært mye penger og derfor må alle detaljene være på plass.
Fra manus til film: Det er også noe som kan ta fryktelig lang tid. Selv de beste må skrive manus flere ganger før det er klart. Her gjelder det å være tålmodig og ikke miste motet. Hvis man skal være med i denne bransjen er det viktig å være tålmodig og ikke gi opp.
Om forholdet til karakterene: Selv om det bare er en person på papir før det blir en ordentlig skuespiller så blir man veldig godt kjent med dem gjennom manuset. Man begynner å forsvare dem og kjenner en slags kjærlighet for dem. På en måte finnes de jo på ordentlig, sånn som når man får en brev fra en leser som sier «dette kjente jeg meg igjen i» så de lever jo videre sånn sett.

Ukens blogglekse er å skrive kort om hva reklame er og analysere en valgfri reklame. Dette er i seg selv en enkel lekse, fordi det er snakk om et omfattende tema. I dag er reklame blitt til en stor del av den moderne verden, og også en viktig del av globaliseringen. Veldig mange mener de ikke blir påvirket av reklame, men dette er galt. De aller fleste av oss opplever å se en reklame hver eneste dag, enten det er på tv, radio, utstillingsvinduer, plakater osv. Men hva er reklame egentlig?
Ordet reklame kommer fra det latinske ordet reclamare, som betyr å rope igjen og igjen. Kort sagt er reklame er betalt massekommunikasjon fra en identifiserbar avsender. Hensikten med reklame er å reklamere en produkt eller en tjeneste via massemedier.
Det finnes fire typer reklame:
1: Annonsen
2: Reklamen
3: Lydspotten
4: Filmen
Det finnes tusenvis av reklamer, og tusenvis av måter å lage en reklame på. Hovedmålet er å få denne varen/tjenesten solgt og det blir tatt i bruk alle tenkelige ting. En som lager en reklame er fullt klar over hvem den er for. Dermed er det viktig å vite hva som skal til for at reklamen klarer å fange oppmerksomheten til akkurat denne menneskegruppen.
Jeg har tenkt å analysere en reklame som er perfekt på alle tenkelige måter. Det er snakk om en kjent, norsk reklame, Grandiosa lørdagspizza. Dette er en reklame med de egenskapene en god reklame skal ha. Først og fremst er pizza noe 98% av Norges befolkning elsker. Å selge et såpass kjent og populært produkt er ikke noe problem i seg selv. Det som er utfordringen er å klare å selge denne pizzaen til mest mulig folk. Dette er en reklame som er rettet mot alle i det norske samfunnet. Det er som å tilby et barn godteri, bare at voksne får også lyst på det. Det som gjorde denne reklamen ekstra populær, var sangen som kom ut med reklamen i 2006. Det er en munter sang som handler om den fantastiske smaken av grandiosa. Det er en sang som setter seg fort på hjernen, så folk kan gå rundt i flere timer og tenke på grandiosa uten å være klar over det selv. Etter hvert ble det til og med gratis å laste ned denne sangen på mobilen! I videoen er det mange folk, unge, voksne, gamle, folk med forskjellige yrker osv. Det er for å fortelle at grandiosa er en pizza som passer alle og som alle bør spise.
Det blir også brukt en del slang i reklamen. Grunnen til dette er å fange de unges oppmerksomhet. Ting som «digg, kjeft, kids, respekt for grandiosa» blir brukt for å lettere nå fram til ungdommen. Det er brukt flere andre ting som egentlig ikke har noe med grandiosa å gjøre, men ting som er nødvendige for at produktet skal selges til flest mulig. Blant annet er rømmedressingen som vi blir introdusert for midt i reklamen. Det er åpenbart at veldig mange foretrekker å spise pizza med rømmedressing på. Så når man ser en deilig gjennomstekt pizza, som det damper av så du nesten kjenner lukten av den, med en rømmedressing ved siden av, er det lett å bli «lurt».
Reklamen sørger for at budskapet kommer klart fram: Kjøp grandiosa lørdagspizza. Den er god, den er lett å lage, den har ekte biff, den har rømmedressing med inkludert.
Alt dette satt sammen til en video på ett og halvt minutt er nok til å få halve Norge til å ta seg en tur til butikken og handle noe godt for lørdagen.

Jungelboka

Med klassen 1STA, 1STB og 1STC dro vi til ”Det Norske Teater” i Oslo sentrum, onsdag 4. desember for å se på ”Jungelboka”. Forventningene mine for denne forestillingen var veldig lave selv om Adil fra dansefeber var spilte hovedpersonen i stykket, men etter at jeg så showet fant jeg ut at dette var veldig feil av meg fra min side. Forestillingen var helt fantastisk med flinke skuespiller
og flott koreografi. Jeg er blitt oppvokst med ”Jungelboken Mowgli” fra Walt Disney, og syns det var ganske artig å se stykket modernisert som gjorde det lettere for oss å gjenkjenne oss fra dagliglivet vårt. Handlingen og moralen var det samme men med et helt annet miljø, Baloo med boksehansker og aper som var sosser er et par eksempler. Kostymer som var både kreative samt festlige som gjorde det
blant annet til at det ble en døds bra forestilling. Stykket var med masse action med utrolige effekter som vind, ekte flammer, blod, røyk, ninja fight og egen DJ/ musikk. Både Hip Hop og Breakdance var i hovedsakelig det temaet de forholdte seg til, men med selvfølgelig apene som danset disko /hip hop. Jeg syns ikke forestillingen var kjedelig i det hele tatt, tvert imot syns jeg det var så bra med så mye som skjedde hele tiden som gjorde det enda mer spennende. Det ble ganske trist når forestillingen tok slutt etter som man så fram til å se mer av historien.

Bildet er hentet fra: http://www.detnorsketeatret.no/admin1/imagebank/images/Jungelboka-repbilde5.jpg

Norskfaget og blogging

Forholdet mitt til det norske språket går ikke så langt tilbake. Jeg har bare snakket norsk siden jeg flyttet hit som gjør det at norsk faget er ikke det faget jeg mestrer best. Siden jeg er Tsjetsjener og snakker et helt annet språk hjemme enn norsk, vil jeg si at jeg klarer meg bra!
Bloggingen i norsk faget er veldig nytt for meg. Her må man være mer forsiktig med hva man skriver og hvordan man uttrykker seg på, siden andre mennesker har tilgang og mulighet til å se alt det jeg skriver ned. Det kommer til å være utfordrende ettersom her er det også mulighet for andre å kritisere på hva jeg mener og syns, men det er noe jeg må lære meg å venne til, for alle har jo forskjellige meninger og synsvinkler. Jeg syns det å kombinere IT med norsk faget på denne måten er en strålende ide.

Bildet er hentet fra: http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/5/50/506/506544/eleSAKv2_1184754206.jpg